Status

Økser – dokumentasjon

Featured

Stikkord

, , , , , , , ,

P1023307

Svensk smidd ryarbile som er omsmidd ; av “L”. Svenske økser har ofte påsveiset nakke. Denne ryarbila veien 2,9 kg med skaft. Et annet særtrekk med svenske biler i forhold til norske er at skaftet har denne formen som bildet viser. Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura.

En ryarbile er brukt til rying/kanting av tømmerstokker for å lage bjelker, lekter m.m. Den er stor og tung, men kan brukes til større tømreroppgaver også. Når ryarbila er riktig satt op, dvs at eggstålet er riktig slipt er dette et veldig effektivt verktøy. Bila her er knivslip og vil kreve noe mer trening i bruk enn biler som er sakseslip. Teknikken ligger i å finne den rette arbeidsvinkel for eggen mot stokken slik at bila biter og en får rette fine hogg. Samtidig vil en ikke bruke for mye armkraft, men la tyngden i øksa gjøre jobben. Sakseslipe ryarbiler er den varianten en oftest finner rundt om på markeder, men den knivslipte bile er mer sjelden å finne.

P1023310

Bredde på eggstålet er 330 mm, noe som er rimelig stort.

P1023308

Smed “L” er stemplet inn.

P1023311

Økseskaftet er 65,3 cm langt.

RYARBILE

CIMG0476CIMG0549

CIMG0552Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Skaftet til ryarbila var ikke spesielt forseggjort og for å få brukt bila riktig laget jeg et nytt skaft som ble mer tilpasset mine hender. Skaftet har nok vært skiftet mange ganger og var neppe originalskaftet.

CIMG0556

Her har jeg rydd granstokken til 6”x6” med anskaffet ryarbile. Bjelken skal brukes til å lage en arbeidsbukk som skal fremvises som innleveringsoppgave til pågående eksamen.


P1023312

Snekkerbile som kan være norsk eller svensk og antakelig fra 1700 tallet.

P1023313P1023314

Jeg har ikke startet med undersøkelser av denne bila, men vil legge dette ut dersom det er mulig å dokumentere den. (Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura)


CIMG0466

I dag laget jeg skaft til amerikaneren. Skaftet er uført av bjørk og er typisk amerikansk med dyrefoten nederst på skaftet. Jeg må rette en takk til Lars Aslak, som sponset meg med bjørkeemner av beste sortering!

Øksa er stemplet HAGEN, og er gjenstand for dokumentasjon I forbindelse med obligatorisk innleveringsoppgave til høgskolen.

CIMG0465

Originalskaftet var ikke lengre noe tess og har fått for mye juling, og da er det greit å lage en kopi.

skogsøks

Dette er en amerikansk hoggarøks i façon turpentine. Den veier 2,120 kg og har hickoryskaft på 76,6 cm.

20120211-184212.jpg

20120211-184224.jpg
Her har jeg restaurert en Øyo 246-1.0 nr.7 , produsert i Norge, og en Thor nr.34 produsert i Sverige veier 1,380 kg og har skaftlengde på 40,3 cm.


Øyobila var hard å file til, og det virker som om eggstålet holder en god herding og er av høg kvalitet. Ved tilfiling av øks bruker jeg å spenne fast en fil til høvelbenken som jeg filer øksa på i riktig vinkel. Skogskarene brukte før en type ; filholder de slo ned i en trestubbe som ga hold til fila.

Anbefalt literatur vedr. filing av verktøy er: Øberg filer 1964.

ØYOBILE

Øyobile 246-1,1 nr.14 veier 1,050 kg inkl. skaft hvor skaftet er I hickory med en lengde på 43 cm.

CIMG0563

CIMG0564

Vi kjører etter boka….

CIMG0567

Her har jeg jobbet med en Gränsfors nr.7 skogsøks av type Turpentine som er en opprinnelig amerikansk modell.

GRANSFORS

Gransfors skogsøks nr.7. veier 1,020 kg og skaftet er I hickory med en lengde på 62,6 cm.


Så hva har jeg få utrettet med mine økser I det siste! Vel jeg har jobbet videre med oppgavene vi er tildelte og her er et lite innblikk:

arbeidsbukk

Arbeidsskisse 1:10 for trebukken jeg skal lage.

CIMG0441

Først av av alt måtte jeg finne egnede granstokker I Hobøl til oppgavene med å lage arbeidsbukk og låsskjøt

CIMG0453

Her er stubben etter at jeg felte grana.

CIMG0456

Og her ligger den klar til kvisting. Til Kvistingen bruker jeg en amerikansk turpentine modell stemplet HAGEN. Skogsøksa er tung og fungere bra til store kvister.

CIMG0473

Her har jeg brukt krittsnor med blåfarge for å merke dimensjon til bjelken 6”X»6”. Jeg slår inn hakk I stokken for å lette ryingen. Øksa som jeg her bruker er en Mustad hoggarøks 15-1,1 nr 14. skaftlengde 62,6cm I hickory og vekt på øksa er 1,36 kg. Tømmerhaker er en must for nøyaktig resultat, slik at stokken ikke vrir seg. Merkingen eller er etter en europeisk metode som kalles piquer au plomb.

Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Her er jeg I sving med rying av stokken til bjelke. Og jeg bruker en svensk ryarbile som er knivslipt.

innleveringsoppgåve2012 001

Jeg dro meg innendørs da kulda ble for ille, det var ikke nok med bare en bjelke.

innleveringsoppgåve2012 005

Her er jeg videre I gang med rying.

innleveringsoppgåve2012 012

Et utvalg av økser jeg har brukt til oppgavene.

innleveringsoppgåve2012 019

Her er resultatet! Denne dimensjonen får du ikke som lagervare på Maxbo!

CIMG0590 ;

Oppmerking I 1:1 til trebukk I 6”X6”

saging

Her sager jeg til stykkene til trebukken.

CIMG0594

Teknikken jeg her bruker kalles piquer au plomb på fransk, Det kan oversettes med : ”risse etter loddet/stikke med loddet” Teknikken muliggjør bruk av tømmer som er vridd, men vil likevel på riktige sammenføyninger for tapp og sliss.

CIMG0574

Jeg sager først spor og deretter økser jeg ferdig tappen. Her bruker jeg Øyobila som faktisk gir et bra resultat.

CIMG0577

Jeg håndborer gjennomgående hull med 20mm bor.

P2193338

Til tapping av sliss til foten og til det bruker jeg kneppert og lokbeitel. Kneppert laget jeg av en kjegle av bjørk som passte helt perfekt til oppgaven.

CIMG0586

Her begynner det å ta form.

P2203344

Her lager jeg tappen som skal være gjennomgående til toppdelen.

P2203391

Her hugger jeg videre med Øyobila mi. Litt besøk I tresmia av min yngste datter Mina passet fint denne dagen.

010

Da var den ferdig og er tung som et beist! Men du verden for en morsom jobb!



IMG_20120418_205256

Mustad type G-19. Mustads egen facon. Bila veier 1,4 kg uten skaft,


IMG_20120418_205346

Huggarøks som variant av Østerdals facon, men mulig den har egen benevnelse. Jeg sliter litt med å tyde stemplet, men kan det være Bjørkli Gran? Øksa veien 800 gram uten skaft.


«nye» økser jeg har fått av min gode venn Ulf von Gamvik

20120503-205103.jpg

20120503-205203.jpg
Denne øksa er svensk og tilvekst ved S.A. Wetterling – Storvik.

20120503-205450.jpg
Mustad øks.

20120503-205756.jpg
Jeg mener at jeg ser Mustad, men bare navnet? Ikke lik den kjente elipse logoen.

20120503-210219.jpg
Mustad hoggarøks, Østerdals-facon.

20120503-210752.jpg
Mustad hoggarøks, amerikansk-facon turpentine.

20120503-210944.jpg
Mustad hoggarøks, egen facon.

20120503-211226.jpg
Svensk øks fra Hults bruk AB, amerikansk facon Ohio.

Fra Ryggeskogen har jeg fått hard fin bjørk som jeg har laget økseskaft av. Utførelse av skaftet ble inspirert av et bord jeg har fra 1854, med dyrefot og vakre utskjæringer som er utført i Christiania av Napoleons hoffsnekker i eksil! Nå er jeg lang fra noe treskjærer, men morro er det uansett.
Øksa er en restaurert mustad småbile og antakelig en tidlig variant.

20121007-201436.jpg

20121007-201503.jpg

20121007-201519.jpg

20121008-210212.jpg

Her har jeg fått av overflaterust ved bruk av ionebad tilsatt krystall soda.
Øksa er en svensk skogsøks fra S.A Wetterlings. Jeg venter svar fra dagens eier av fabrikken om hvilken typebetegnelse denne har. Mulig EX står for export?

Slik blir øksa etter at jeg har pusset den forsiktig med nylonbørste og drill, men før det har jeg kjørt øksa igjennom 1 døgns elektrolysebad.

20121008-210742.jpg

20121008-210756.jpg

20121008-210811.jpg

20121008-210830.jpg

20121008-210847.jpg

20121008-211157.jpg

20121109-234157.jpg

20121109-234216.jpg

Viken Takst AS

Stikkord

, , , , , , ,

Skal du ha utført verditakst eller tilstandsrapport? Vi Kan også bistå med tiltaksplan på verneverdige bygg samt søknader om tilskudd. Ta en titt på hjemmesiden til Viken Takst AS for mer informasjon om hva vi tilbyr av tjenester i Østlandsområdet.

http://www.vikentakst.eu

MVH

Taksingeniør Torstein Jakobsen MNTS

Litt stille på bloggfronten i det siste

Jeg har ikke vært aktiv med blogginnlegg det siste året grunnet studier ved universitetet i Stavanger og høgskolen i Sør-Trønderlag. Jeg spesialiserer meg som Takstingeniør med sertifisering innen verditaksering, skade og tilstandsanalyser i tillegg til teknisk bygningsvern.

Fra 01.01.2015 blir det krav om boligsalgsrapport (tilstandsrapport) ved salg av bolig her til lands. Det blir utfordringer med å skaffe takstmenn og taksingeniører med kunnskaper innen tradisjonell bygningskunst.

Torstein Jakobsen

11.10.13

 

 

 

Restaurering av møbler

Stikkord

, , , ,

Jeg har de siste årene drevet med restaurering av eldre møbler, men har konsentrert meg mer om treet og mindre på overflatebehandlinger, selv om dette også virker interessant. Det som gjør møbel snekring interessant for meg er arbeidet med detaljene og hvordan sammenføyningene er utført. Det er i tillegg ekstra givende når jeg må lage verktøyet som skal til for å kopiere opp en skadet profil som må spunses på eller byttes ut. Øvelse med teknikker, det å mestre de gamle handverkskunstene og se resultatet i ettertid er selvsagt det som gjør det hele verdt og drive med.

For 3 år siden kom jeg over et konkurssalg ved en snekkerbedrift i Våler i Østfold og jeg stakk innom for og se om det var noe av interesse der for meg. Jeg fikk kjøpt noen overfreser og litt annet håndverktøy, samt plukke materialer som var kastet ut for all vær og vind. I materialhaugen lå det en gammel og ødelagt kiste som jeg fikk med meg, men det var store skader på kisten og her var mye råte i den også i tillegg til at 2/3 av bunnen var borte. Jeg er usikker på alderen til kista, men sammenføyningene er gjort med sink og et spor for å tette godt i innvendige hjørne og samtlige bord er festet med trenagler og det er i tillegg lagt inn trekiler i sinkhodene som kalles kontrakiler. Denne kista kan være alt fra 150 år til 400 år og det som gjør den spesiell er at det er brukt smidde spiker på et tidspunkt da kista var gammel og slitt og jeg er sikker på at spikeren er mer enn 150 år!

IMG_0701Her har jeg laget en del av en sink som jeg har spunset og naglet fast med treplugger. I tillegg har jeg saget ut et stykke med råte og spunset inn nytt trestykke.

IMG_0698

Her har jeg også spunset på et bord der det var mye råteskader. Bordene er handhøvlet med not og fjær og jeg hadde høvler som matchet.

IMG_0704Her begynner ting å ta form. Jeg har prøvd og bevare så mye som mulig av det originale. Kista er utført av tettvokst furu hvor bord er håndsaget og høvlet ned. Det er ulike tykkelse på bordene så dette er velgjort for hand.

IMG_0705

 

Bunnen er naglet fast med treplugger. Bordene ble høvlet fals i som det originale bordet som var på kista.

IMG_0710

 

Kista har et fint lite rom i øvre del med lokk som er feste i kista.

IMG_0708

 

Vel da er jeg neste i mål, men her er noe rengjøring igjen samt små kiling av sinkhjørner. Jeg skal børste beslagene rene og male disse opp og regner med at kista skal forbli umalt.

 

 

Tømrer og snekker, hvem gjør hva?

Stikkord

, , , , ,

Begrepsforvirring? Ja ordene benyttes om hverandre og vi tenker ikke så mye over hvorfor vi har to ord som i dag oppfattes som en og samme yrkesgruppe. Vi må selvsagt tilbake i historien for å se forskjellen mellom disse to. Tømreren var den som førte opp huset, vegger, gulv, tak og gjorde det vi i dag forbinder med et råbygg. Tømreren bearbeidet før oppgangssagen kom alt av materialer, hvor dimensjonering av trematerialene ble gjort med sag og øks. Når bygget var ført opp av tømreren, så var det snekkeren sin tur. Snekkeren laget til vinduer, dører, listverk og innredninger i form av skap, benker, bord, senger og stoler for den saks skyld. Mange bygdesnekkere hadde i tillegg lært seg kunsten å male innredningsarbeidene sine, men ofte var det egne malere som tok seg av denne jobben. Vi har eksempler på at en person var både tømrer og snekker, men vi har i dag lite kjennskap til hvem disse personene var. Det gjøres noe forskning på dette området og vi vil snart få publikasjoner rundt emnet etter som forskningen pågår.

Publikasjon av foredrag innen bygningsvern

[shareB]


Jeg holdt foredrag om ”militær bygningskunst” på Breien gård i Etnedal i april 2013. Samlingen vi var på var avslutningen av studiet ved høgskolen i Sør-Trønderlagt

avd. Bygg og miljø – teknisk bygningsvern. Foredraget er basert på restaureringsarbeider på fredet/vernet bygg i forsvarssektoren og her tar jeg utgangspunkt i et

referanseprosjekt som jeg har vært prosjektleder på i 2012-13.

Foredraget kan fritt lastes ned. Linker i presentasjonen vil ikke åpne seg, så disse må lastes ned og åpnes separate.
–       Hovedpresentasjon militær bygningskunst, miliætrbygningskunst.pptx

–       Vedlegg arkitektur og ingeniørfag, om ingeniøroffiser von Linstow, Byminnernr32011web.ppt

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV prinsipper for arbeid på fredet bygg, NFV Prinsipper arbeid fredet BA Arbeidsbeskrivelse

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV sluttdokumentasjon, NFV Sluttdokumentasjon

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV loggbok handverker, NFV Loggbok murer Arbeidsbeskrivelse

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg overordnet beskrivelse FB NFV, OVERORDNET NFV VERKSTEDBYGG

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg detaljert beskrivelse FV/ ved Torstein Jakobsen, DETALJERT BESKRIVELSE VERKSTEDBYGG

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg anføring tegninger FB/ ved TJ, ANFØRINGER TEGNINGER

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg overordnet gulvplan FB NFV, Gulvplan.ppt

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg labankdør – eksempel som ble brukt., labankdør

 

Torstein Jakobsen
19.04.2013


Publikasjon av foredrag innen bygningsvern


Jeg holdte et foredrag om ”militær bygningskunst” på Breien gård i Etnedal i april 2013. Samlingen vi var på var avslutningen av studiet ved høgskolen i Sør-Trønderlagt

avd. Bygg og miljø – teknisk bygningsvern. Foredraget er basert på restaureringsarbeider på fredet/vernet bygg i forsvarssektoren og her tar jeg utgangspunkt i et

referanseprosjekt som jeg har vært prosjektleder på i 2012-13.

Foredraget kan fritt lastes ned. Linker i presentasjonen vil ikke åpne seg, så disse må lastes ned og åpnes separate.
–       Hovedpresentasjon militær bygningskunst

–       Vedlegg arkitektur og ingeniørfag, om ingeniøroffiser von Linstow

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV prinsipper for arbeid på fredet bygg

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV sluttdokumentasjon

–       Vedlegg Forsvarsbygg NFV loggbok handverker

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg overordnet beskrivelse FB NFV

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg detaljert beskrivelse FV/ ved Torstein Jakobsen

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg anføring tegninger FB/ ved TJ

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg overordnet gulvplan FB NFV

–       Prosjekt verkstedbygg Håøya vedlegg labankdør – eksempel som ble brukt.

Torstein Jakobsen
19.04.2013


Metall – høvler

Stikkord

, , ,

Sponhøvler / Spokeshaves

19.03.2013

Jeg har fått fatt på en del jernhøvler og noen av disse er jeg så fornøyde med å ha fått inn i samlingen min at jeg vil dele med dere lesere.

__________________________________________________

Her ser vi en sponhøvel fra J. Siegley som er en tidligere verktøyprodusent. J. Siegley ble i en periode fra 1901-1927 solgt via Stanley’s salgsnettverket, men av ukjente grunner skiltes de lag. Jeg har gjort en del søk på auksjonshus for verktøy og det er lite omsetning av J.Siegleys høvler og det som omsettes er priset relativt høyt. Denne høvelen er en kombinasjonshøvel hvor en staff/konkav er medtatt, noe som er praktisk i alle fall når jeg lager økseskaft.IMG_0473

 

IMG_0472

 

Her har jeg bruk 1200 grains våt sandpapir for å ri av rust og gammel skitt. og høvelen etter litt finpuss og justering på fint sandpapir er kanskje bedre nå enn da den var ny?

___________________________________________________________________

25.03.2013

Her ser vi en sponhøvel som er merket:ABJAK og som jeg ikke har funnet noe informasjon om. Jeg fikk tak i den i Østfold og den er i alle fall godt brukt av tidligere eier(e). Høvelstålet er en smule bendt/buet og jeg er sikker på at dette er svikt i stålet og ikke fabrikkert. Høvelstålet er en smule vrient og bryne da det henger fast brutt stålegg og dette må poleres vekk, noe som gjør bryningen mer tidkrevende.

Bilde 1

 

Høvelen er solid laget og jeg tar gjerne i mot tips fra mine lesere på epost eller post på bloggen dersom noen har kjennskap til produsenten. Jeg sitter med en ide om at denne er laget i øst-Europa eller Russland, men det trenger slett ikke stemme.

Bilde 2

 

Jeg oppdaterer denne siden med måltaking av høvlene og ellers ny info når jeg har det.

Torstein Jakobsen

__________________________________________________

27.04.2013

Sargent & CO, NewHaven GT.

3426 Wood Bottom Jointer Plane

Denne høvelen fikk jeg kjøpt for noen dager siden i Drøbak og blir et lite prosjekt før den er i bruksklar stand. Høvelen ble produsert fra 1891-1941 og jeg har ikke sett noen av disse store høveltypene for salg her til lands før nå. Logoen ser slik ut:

$T2eC16N,!)EE9s2ufg46BRdFckyRGQ~~60_3

Høvelstålet er 66mm i bredde og totallengde på oversatsen er 225mm. Høvelstålet ligger 45˚på anlegget.

IMG_0631

 

Det er 3 hull for innfesting med skruer til rubank/labankdel i tre.

IMG_0629Fine detaljer fra Sargent.

IMG_0630

 

Vel da er det bare og finne frem noe trestykker og lage underdelen, men her er litt restaurering igjen før den er er klar til bruk.

 

 

Restaurering av våningshuset på Breie

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Nest siste samling med høgskolen i Sør-Trønderlag og stedet er Breie gård i Etnedal. Breie er en gård som var krongods frem til 1694 og tunet er plassert høyt med god utsikt over dalen.

 

Her ser vi våningshuset oppført ca.1830. Bygningen har vært ombygd og inngangspartiet er i reisverk med stående kledning utført i 2 etg, hvor den øvre delen er form for sval og veranda. Selve tømmerkassen har fått 4 ekstra omfar, slik at loft er ombygd til full 2 etg.

Bygningen har omfattende råteskader i gavlvegg og i nyere del er det råteskader i stavkonstruksjonen, samt stående kledning.

Fine detaljer i verandarekkverk.

Bygningen har en gang mot slutten av 1800 tallet fått endret preg og er da forsøksvis transformert til et sveitserhus med fine omramminger og innsatt nye vinduer i empirestil.

I et av hjørnene har bygningen fått setninger. Bygget er oppført på tørrmurt skifer og er en form for kistemur. Det er mulig at jord – og væsketrykk er synderen her og i tillegg kunne jeg ikke se at her var drenerende masser i grunnen.

Løsning med avskjæringsgrøft må vurderes rund huset hvor man i tillegg ilegger icodrensrør for anledning av drensvann.

Mest råteskader er observert i gavlvegg og dette er fra svillstokk til 10 omfar. Skadet tømmer merkes i system slik at dette kan kopieres.

Strekkfisker er påmonter for å stabilisere veggen mot utglidning.

Store jekker må til for at bygget skal kunne løftes opp og holdes stabilt.

 

Her er det viktig å kontrollere hvor mye bygget har satt seg og da må man bruke kikkert.

 

En del stor gran er skaffet for restaureringsarbeidet og at den prosessuelle autentiske metoden er valgt, gjør at nytt laftetømmer må hugges for hand.

Her barken stokken før merking.

Stokken merkes til 5″ bredde og vi slår krittsnor som vi hugget etter.

Her er ryingen i gang og snart er det emner klart for å lafte opp kopier av det som skal skiftes ut.

 

En litt avvikende svillstokk for gavlveggen, som originalt var rund. Antakelig har en tidligere svillstokk blitt byttet ut med en rundstokk.

Gulvet i låven er gjort med den gamle taktroa til våningshuset.

Dagens hovedhus utført med mansartak oppført i sveitserperiodens glansdager.

 

Stall og redskapshus.?

 

Torstein Jakobsen

17.03.13

 

Lafting med HiST

Stikkord

, ,

Som en deleksamen på 30 Sp skal vi også gjennom de gammle laftemetodene i Norge. Først ut for laget mitt er barkelaftet med Henning Olstad som instruktør og tradisjonsbærer.

Barkelaftet er et veldig geometriskt laft, men selvsagt enkelt om man forstår geometrien.

;

Overhogget er streket opp og jeg starter først med å sage ned til horisontal strek som blir barken. Deretter hogger jeg ut de 4 kinningene. Det viktige referansepunktet er uten unntak ytterkan av vegglivet og all merking skjer ut fra dette referansepunktet.

Her er underhogget merket opp og etter at all merking er gjort, så snus stokken og vi starter med å sage ut slik at det blir lettere å hugge kinninger og bark.

Her er et utvalg av laftebiler som ble brukt til laftinga.

;

Mer lafteverktøy.

;

Stokken tilpasses i kinnnger og i bark til novknuten sitter godt sammen og da er det klart for å meddra stokkene.

;

Vi økser ut meddraget etter strekene som er satt med medrag.

;

Kontroll av kinninger og bark.

Her har vi fått på plass 3. Omfar.

;

Mer om dette prosjektet legges ut.

;