Stikkord

, , , , , , , ,

P1023307

Svensk smidd ryarbile som er omsmidd ; av “L”. Svenske økser har ofte påsveiset nakke. Denne ryarbila veien 2,9 kg med skaft. Et annet særtrekk med svenske biler i forhold til norske er at skaftet har denne formen som bildet viser. Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura.

En ryarbile er brukt til rying/kanting av tømmerstokker for å lage bjelker, lekter m.m. Den er stor og tung, men kan brukes til større tømreroppgaver også. Når ryarbila er riktig satt op, dvs at eggstålet er riktig slipt er dette et veldig effektivt verktøy. Bila her er knivslip og vil kreve noe mer trening i bruk enn biler som er sakseslip. Teknikken ligger i å finne den rette arbeidsvinkel for eggen mot stokken slik at bila biter og en får rette fine hogg. Samtidig vil en ikke bruke for mye armkraft, men la tyngden i øksa gjøre jobben. Sakseslipe ryarbiler er den varianten en oftest finner rundt om på markeder, men den knivslipte bile er mer sjelden å finne.

P1023310

Bredde på eggstålet er 330 mm, noe som er rimelig stort.

P1023308

Smed “L” er stemplet inn.

P1023311

Økseskaftet er 65,3 cm langt.

RYARBILE

CIMG0476CIMG0549

CIMG0552Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Skaftet til ryarbila var ikke spesielt forseggjort og for å få brukt bila riktig laget jeg et nytt skaft som ble mer tilpasset mine hender. Skaftet har nok vært skiftet mange ganger og var neppe originalskaftet.

CIMG0556

Her har jeg rydd granstokken til 6”x6” med anskaffet ryarbile. Bjelken skal brukes til å lage en arbeidsbukk som skal fremvises som innleveringsoppgave til pågående eksamen.


P1023312

Snekkerbile som kan være norsk eller svensk og antakelig fra 1700 tallet.

P1023313P1023314

Jeg har ikke startet med undersøkelser av denne bila, men vil legge dette ut dersom det er mulig å dokumentere den. (Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura)


CIMG0466

I dag laget jeg skaft til amerikaneren. Skaftet er uført av bjørk og er typisk amerikansk med dyrefoten nederst på skaftet. Jeg må rette en takk til Lars Aslak, som sponset meg med bjørkeemner av beste sortering!

Øksa er stemplet HAGEN, og er gjenstand for dokumentasjon I forbindelse med obligatorisk innleveringsoppgave til høgskolen.

CIMG0465

Originalskaftet var ikke lengre noe tess og har fått for mye juling, og da er det greit å lage en kopi.

skogsøks

Dette er en amerikansk hoggarøks i façon turpentine. Den veier 2,120 kg og har hickoryskaft på 76,6 cm.

20120211-184212.jpg

20120211-184224.jpg
Her har jeg restaurert en Øyo 246-1.0 nr.7 , produsert i Norge, og en Thor nr.34 produsert i Sverige veier 1,380 kg og har skaftlengde på 40,3 cm.


Øyobila var hard å file til, og det virker som om eggstålet holder en god herding og er av høg kvalitet. Ved tilfiling av øks bruker jeg å spenne fast en fil til høvelbenken som jeg filer øksa på i riktig vinkel. Skogskarene brukte før en type ; filholder de slo ned i en trestubbe som ga hold til fila.

Anbefalt literatur vedr. filing av verktøy er: Øberg filer 1964.

ØYOBILE

Øyobile 246-1,1 nr.14 veier 1,050 kg inkl. skaft hvor skaftet er I hickory med en lengde på 43 cm.

CIMG0563

CIMG0564

Vi kjører etter boka….

CIMG0567

Her har jeg jobbet med en Gränsfors nr.7 skogsøks av type Turpentine som er en opprinnelig amerikansk modell.

GRANSFORS

Gransfors skogsøks nr.7. veier 1,020 kg og skaftet er I hickory med en lengde på 62,6 cm.


Så hva har jeg få utrettet med mine økser I det siste! Vel jeg har jobbet videre med oppgavene vi er tildelte og her er et lite innblikk:

arbeidsbukk

Arbeidsskisse 1:10 for trebukken jeg skal lage.

CIMG0441

Først av av alt måtte jeg finne egnede granstokker I Hobøl til oppgavene med å lage arbeidsbukk og låsskjøt

CIMG0453

Her er stubben etter at jeg felte grana.

CIMG0456

Og her ligger den klar til kvisting. Til Kvistingen bruker jeg en amerikansk turpentine modell stemplet HAGEN. Skogsøksa er tung og fungere bra til store kvister.

CIMG0473

Her har jeg brukt krittsnor med blåfarge for å merke dimensjon til bjelken 6”X»6”. Jeg slår inn hakk I stokken for å lette ryingen. Øksa som jeg her bruker er en Mustad hoggarøks 15-1,1 nr 14. skaftlengde 62,6cm I hickory og vekt på øksa er 1,36 kg. Tømmerhaker er en must for nøyaktig resultat, slik at stokken ikke vrir seg. Merkingen eller er etter en europeisk metode som kalles piquer au plomb.

Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Her er jeg I sving med rying av stokken til bjelke. Og jeg bruker en svensk ryarbile som er knivslipt.

innleveringsoppgåve2012 001

Jeg dro meg innendørs da kulda ble for ille, det var ikke nok med bare en bjelke.

innleveringsoppgåve2012 005

Her er jeg videre I gang med rying.

innleveringsoppgåve2012 012

Et utvalg av økser jeg har brukt til oppgavene.

innleveringsoppgåve2012 019

Her er resultatet! Denne dimensjonen får du ikke som lagervare på Maxbo!

CIMG0590 ;

Oppmerking I 1:1 til trebukk I 6”X6”

saging

Her sager jeg til stykkene til trebukken.

CIMG0594

Teknikken jeg her bruker kalles piquer au plomb på fransk, Det kan oversettes med : ”risse etter loddet/stikke med loddet” Teknikken muliggjør bruk av tømmer som er vridd, men vil likevel på riktige sammenføyninger for tapp og sliss.

CIMG0574

Jeg sager først spor og deretter økser jeg ferdig tappen. Her bruker jeg Øyobila som faktisk gir et bra resultat.

CIMG0577

Jeg håndborer gjennomgående hull med 20mm bor.

P2193338

Til tapping av sliss til foten og til det bruker jeg kneppert og lokbeitel. Kneppert laget jeg av en kjegle av bjørk som passte helt perfekt til oppgaven.

CIMG0586

Her begynner det å ta form.

P2203344

Her lager jeg tappen som skal være gjennomgående til toppdelen.

P2203391

Her hugger jeg videre med Øyobila mi. Litt besøk I tresmia av min yngste datter Mina passet fint denne dagen.

010

Da var den ferdig og er tung som et beist! Men du verden for en morsom jobb!



IMG_20120418_205256

Mustad type G-19. Mustads egen facon. Bila veier 1,4 kg uten skaft,


IMG_20120418_205346

Huggarøks som variant av Østerdals facon, men mulig den har egen benevnelse. Jeg sliter litt med å tyde stemplet, men kan det være Bjørkli Gran? Øksa veien 800 gram uten skaft.


«nye» økser jeg har fått av min gode venn Ulf von Gamvik

20120503-205103.jpg

20120503-205203.jpg
Denne øksa er svensk og tilvekst ved S.A. Wetterling – Storvik.

20120503-205450.jpg
Mustad øks.

20120503-205756.jpg
Jeg mener at jeg ser Mustad, men bare navnet? Ikke lik den kjente elipse logoen.

20120503-210219.jpg
Mustad hoggarøks, Østerdals-facon.

20120503-210752.jpg
Mustad hoggarøks, amerikansk-facon turpentine.

20120503-210944.jpg
Mustad hoggarøks, egen facon.

20120503-211226.jpg
Svensk øks fra Hults bruk AB, amerikansk facon Ohio.

Fra Ryggeskogen har jeg fått hard fin bjørk som jeg har laget økseskaft av. Utførelse av skaftet ble inspirert av et bord jeg har fra 1854, med dyrefot og vakre utskjæringer som er utført i Christiania av Napoleons hoffsnekker i eksil! Nå er jeg lang fra noe treskjærer, men morro er det uansett.
Øksa er en restaurert mustad småbile og antakelig en tidlig variant.

20121007-201436.jpg

20121007-201503.jpg

20121007-201519.jpg

20121008-210212.jpg

Her har jeg fått av overflaterust ved bruk av ionebad tilsatt krystall soda.
Øksa er en svensk skogsøks fra S.A Wetterlings. Jeg venter svar fra dagens eier av fabrikken om hvilken typebetegnelse denne har. Mulig EX står for export?

Slik blir øksa etter at jeg har pusset den forsiktig med nylonbørste og drill, men før det har jeg kjørt øksa igjennom 1 døgns elektrolysebad.

20121008-210742.jpg

20121008-210756.jpg

20121008-210811.jpg

20121008-210830.jpg

20121008-210847.jpg

20121008-211157.jpg

20121109-234157.jpg

20121109-234216.jpg

Reklamer