Stikkord

, , , , , , , , , , , , ,

Samling på Maihaugen 26-28 mars 2012 med høgskolen i sør-Trønderlag for EVU studentene. Dette er nest siste samling med høgskolen dette semesteret og oppgaven som i fellesskap skal utføres er unik i nordisk sammenheng. Det skal reises et fotingsrøst og her må alle oppmøtte bidra med sitt og mer til.

 

Plan for merking av bygningsdelene./ Plan for labeling the buildingparts.

 

 

Plantegninger som viser hvor merket bygningsdeler skal plasseres.

 

Oppriss med merking av sperrelunner til legging på toppsvilla.

 

Oppriss og merking av stavene og skåstreverne til veggmoduler.  Vi ser også hvordan drageren skal utføres.

 

 

Her er vi kommet i gang med sammenføyning av langvegg som skal ha kammet drager som bering. Kammet drager ble laget på en samling tidligere i vinter på Dokka. Videre ser vi sviller nærmest på bilde og toppsviller skal ha dymlinger for sprerrebind i gavlvegg.

 

 

Handverkerne på Maihaugen hadde klargjort stilaser for EVU studentene og selvsagt på forhånd støpt 4 hjørnefundamenter, satt på fast fjell. Forankring av bunnsvill gjøres med innstøp båndjern og det er i tillegg lagt svillepapp. Sviller i fram og bakkant er skjøtet med fransk låsskjøt.

 

 

 

Her er vi i gang med montering av framvegg som skal ha kammet drager over inngangsparti. Staver og skråstrevere innfestes ved tapp og sliss i topp og bunnsvill. Det er saget og tappet ut sliss til spikerslag i staver. Avstiving er viktig, samt å få veggen i stokk og lodd. Hjørnestolpene har litt mindre tapp og tapphull for å forenkle montering. Låsing av bunn – og toppsvill er ved svalehalelås som er en variant av kamnovet i laft.

 

 

×

 

Her monteres elementene til sperrebindene sammen. Sperrebind til gavlvegg monteres med ferdig undergurt og hanebjelke, mens øvrige bare med hanebjelke, da undergurter legges ut på toppsvilla med rot og toppstokk på annen hvert skift.

 

 

×

 

Her er undergurtene satt på plass med topp og rotstokk på annen hver skift. Toppstokk skal stikkspikres med 8″ uherdet spiker som forankring for overtrykk ved vindbelastning. På kystnære strøk skal også rotstokk forankres. Både rot og toppende har blitt hugget tapp i for låsing i toppsvilla. Vi har også fått på plass sprrebinda til gavlveggene. Vurderinger omkring nok forankring gjordet at vi bestemte oss for å slå bindhaker på overgurt og undergurt på samtlige sperrebind og på begge sider.

 

 

×

 

Her får vi en oppleksing i riktig HMS på byggeplass fra Maihaugens verneombud. Vi kan alle bli flinkere til å bruke hjelm under arbeid, men det passer kanskje ikke inn i den nasjonalromantiske forståelsen for tradisjonshandverk.

Her er fotingsrøstet reist og sikret. Nå skal vi gå i gang med å ry åser, merke opp og økse til ukantet 1” takbord, samt høvle vannspor i undertaket.

P3280079 ;

Her er mønekammen kommet på plass.

P3270044

Høvling av vannspor kan gjøres på flere måter, men dersom det brukes ukanta bord må man legge anlegg som vis her og man kan bruke en hulkilhøvel eller en pjål/skjøve. Dersom bordet er kantet, så finnes flere muligheter hvor en kan bruke pjål med anlegg eller en hulkilhøvel med anlegg. Det skal høvles 2 spor på hver side av underliggeren som ved legging på tak blir dekt av overliggeren. Overligger skal også høvles spor i, men legges slik at disse møter vannsporene til underliggeren. Spikring av takbord er en hel vitenskap i seg selv, men prinsippet er at underligger skal ha rotende mot takskjegg og overligger skal ha rotende mot nønekam, hvor spikring av overligger ikke skal treffe underligger. Overligger skal ha margsiden opp, mens det er uenigheter i fagmiljøet h vorvidt underligger også skal ha margsiden opp. Både underligger med topp og overligger med rotende skal gradskjeres slik at de tetter mot åskammen.

 

P3270049

Her er et utvalg av verktøy og pjål som ble testet ut ved bearbeiding av undertak.

P3280081

Her har jeg spent fast et 1” takbord som jeg har økset etter strek, for deretter å høvle det rett med en okshøvel.

P3280080 ;

Her er åsene på plass og vi er i ferd med å avrunde samlingen. Fotingsrøstet ble overlevert Maihaugen slik bildet viser, hvor de selv skal kle bygget med panel og legge tak. Vi anbefalte Maihaugen om å ikke bruke takbord som var levert på byggeplassen, da disse ikke var tørket og en bør i allefall regne ett år per sentimeter materialtykkelse. Fotingsrøstet skal brukes til flere ting, men skal primært være et scenebygg men vil også inngå i formidlingsopplegget innen tradisjonsbygg.

 

 

×

 

Da var fotingsrøstet innviet og tatt i bruk. Her er Lars Lillo Stenberg og opptrer tidlig i sommer 2012.

 

Advertisements