Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Her er noen ord fra samlingen i uke 17 på Dovre. Vi fikk kjørt oss skikkelig, og første dag var vi ikke fulltallig med studenter, men de dukket opp etterhvert til glede for alle .-) Vi har tidligere satt opp samme type bygg på Maihaugen(fotingsrøst – Hadelandstype) og et sveitserrøst på Dokka. I tillegg skulle det lages en oppspent drager for bering til sveitserrøstet, men denne er ulik den kamma drageren som ble laget til fotingsrøstet på Maihaugen. I stede for å skjere kamminger ble det saget ut små utsparinger for innlegg av hardtre og her ble det brukt ask, eik eller bøk er de beste alternativa for å ta opp opptredende strekkrefter, men ask er hard den og absolutt dugelig til formålet.

Det er flere faktorer som spiller inn når en går i gang med slike praktiske oppgaver når det er en kognitiv prosess for både studenter og instruktører. Nå skal det sies at studentene på EVU studiet er drevne tømrermestere og meg da med teknisk bakgrunn har faktisk klart å følge opp, men her er absolutt mye å lære fra gode medstudenter! Jeg har selvsagt mine beste stunder når bygningsfysikken gjennomgås. Det handler først og fremst om vilje, evner og interesse for det tradisjonelle handverket og nysjerrigeheten til å tilegne seg den nesten tapte imatrielle kunnskap.

– Det første et arbeidsgjeng må gå i gang med er materialsortering for å finne emner til de ulike bygningsdelene. Hva skal gå til: stav og skråstrevere, her 5″X5″,bunn og toppsvill i 5″x5″, undergurter i fra 5″-9″X5″, sperrer med rot og topp i ∿ 7″X5″ og spikerslag i 1 1/2″X5″. I tillegg trenger en svertematerial for avstivning underveis når en setter opp bygget.

– Videre må man organisere seg slik at en gjeng har ansvar for oppmerking og saging av bygningsdeler, slik at ferdige emner går til arbeidsgjengen som monterer sammen bygningsdelene. Til oppmerking av tapphull/sliss, tapper i stav/skråstrevere og svalehalelås til hjørner i svillstokkene må man lage en «ku». Denne har de eksakte målene for hele bygget, og kua må brukes ut fra gitte forutsetninger: som all måling og merking må skje fra en bestemt side f.eks. ytterkant på svill og bjelker, så vil prosessen gå bra. Ku ble tradisjonelt laget på arbeidsplassen og tilpasset den materialestørrelsen som var levert handverkeren, og derfor kan man trygt si at alle stavbygg unike i sitt slag! ingen er like.

Ku for fotingsrøst Dovre

Svalehale til fotingsrøstet

Her har jeg saget ut svalehaler på halvved for låsing av svilla.

Sliss for sperrebinda i undergurten.

Her hogger jeg ut sliss/tapphull til sperrene i sperrelunnen(undergurten/beten)

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten.

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten. Her får vi og merket opp en mal som vi bruker på sperrene.

Man legger toppsvilla på bunnsvilla for å kunne merke nøyaktig hvor staver og skråstrevere skal ha tapphull. Merkingen utfres med kua.

Oversiktsbilde som viser deler av byggeområdet vi hadde til rådighet.

Sperrene får tapp i rotenden på stokken, denne skal festes til sperrelunnen.

Her er bygget reist på den siste dagen!

Jeg legger ut flere bilder fra samlinga, men må gjennomgå opptak jeg gjorde på video og trekke ut interessante bilder av prosessen.

Advertisements