Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Her legger jeg ut økser som jeg har fått tak i og som jeg jobbe videre med i form av dokumentasjon og bruk.

___________________________________________________________________________________________________________________

P1023307

Svensk smidd ryarbile som er omsmidd ; av “L”. Svenske økser har ofte påsveiset nakke. Denne ryarbila veier 2,9 kg med skaft. Et annet særtrekk med svenske biler i forhold til norske er at skaftet har denne formen som bildet viser. Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura.

En ryarbile er brukt til rying/kanting av tømmerstokker for å lage bjelker, lekter m.m. Den er stor og tung, men kan brukes til større tømreroppgaver også. Når ryarbila er riktig satt op, dvs at eggstålet er riktig slipt er dette et veldig effektivt verktøy. Bila her er knivslip og vil kreve noe mer trening i bruk enn biler som er sakseslip. Teknikken ligger i å finne den rette arbeidsvinkel for eggen mot stokken slik at bila biter og en får rette fine hogg. Samtidig vil en ikke bruke for mye armkraft, men la tyngden i øksa gjøre jobben. Sakseslipe ryarbiler er den varianten en oftest finner rundt om på markeder, men den knivslipte bile er mer sjelden å finne.

P1023310

Bredde på eggstålet er 330 mm, noe som er rimelig stort.

P1023308

Smed “L” er stemplet inn.

P1023311

Økseskaftet er 65,3 cm langt.

RYARBILE

CIMG0476CIMG0549

CIMG0552Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Skaftet til ryarbila var ikke spesielt forseggjort og for å få brukt bila riktig laget jeg et nytt skaft som ble mer tilpasset mine hender. Skaftet har nok vært skiftet mange ganger og var neppe originalskaftet.

CIMG0556

Her har jeg rydd granstokken til 6”x6” med anskaffet ryarbile. Bjelken skal brukes til å lage en arbeidsbukk som skal fremvises som innleveringsoppgave til pågående eksamen.

 

P1023312

 

Snekkerbile som kan være norsk eller svensk og antakelig fra 1700 tallet.

P1023313P1023314

Jeg har ikke startet med undersøkelser av denne bila, men vil legge dette ut dersom det er mulig å dokumentere den. (Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura)


CIMG0466

I dag laget jeg skaft til amerikaneren. Skaftet er uført av bjørk og er typisk amerikansk med dyrefoten nederst på skaftet. Jeg må rette en takk til Lars Aslak, som sponset meg med bjørkeemner av beste sortering!

Øksa er stemplet HAGEN.

CIMG0465

Originalskaftet var ikke lengre noe tess og har fått for mye juling, og da er det greit å lage en kopi.

skogsøks

Dette er en amerikansk hoggarøks i façon turpentine. Den veier 2,120 kg og har hickoryskaft på 76,6 cm.

20120211-184212.jpg

20120211-184224.jpg
Her har jeg restaurert en Øyo 246-1.0 nr.7 , produsert i Norge, og en Thor nr.34 produsert i Sverige veier 1,380 kg og har skaftlengde på 40,3 cm.


Øyobila var hard å file til, og det virker som om eggstålet holder en god herding og er av høg kvalitet. Ved tilfiling av øks bruker jeg å spenne fast en fil til høvelbenken som jeg filer øksa på i riktig vinkel. Skogskarene brukte før en type ; filholder de slo ned i en trestubbe som ga hold til fila.

Anbefalt literatur vedr. filing av verktøy er: Øberg filer 1964.

ØYOBILE

Øyobile 246-1,1 nr.14 veier 1,050 kg inkl. skaft hvor skaftet er I hickory med en lengde på 43 cm.

CIMG0563

CIMG0564

Vi kjører etter boka….

CIMG0567

Her har jeg jobbet med en Gränsfors nr.7 skogsøks av type Turpentine som er en opprinnelig amerikansk modell.

GRANSFORS

Gransfors skogsøks nr.7. veier 1,020 kg og skaftet er I hickory med en lengde på 62,6 cm.


innleveringsoppgåve2012 012

Et utvalg av økser jeg bruker.



IMG_20120418_205256

Mustad type G-19. Mustads egen facon. Bila veier 1,4 kg uten skaft,


IMG_20120418_205346

Huggarøks som variant av Østerdals facon, men mulig den har egen benevnelse. Jeg sliter litt med å tyde stemplet, men kan det være Bjørkli Gran? Øksa veien 800 gram uten skaft.


«nye» økser jeg har fått av min gode venn Ulf von Gamvik

20120503-205103.jpg

20120503-205203.jpg
Denne øksa er svensk og tilvekst ved S.A. Wetterling – Storvik.

20120503-205450.jpg
Mustad øks.

20120503-205756.jpg
Jeg mener at jeg ser Mustad, men bare navnet? Ikke lik den kjente elipse logoen.

20120503-210219.jpg
Mustad hoggarøks, Østerdals-facon.

20120503-210752.jpg
Mustad hoggarøks, amerikansk-facon turpentine.

20120503-210944.jpg
Mustad hoggarøks, egen facon.

20120503-211226.jpg
Svensk øks fra Hults bruk AB, amerikansk facon Ohio.

Fra Ryggeskogen har jeg fått hard fin bjørk som jeg har laget økseskaft av. Utførelse av skaftet ble inspirert av et bord jeg har fra 1854, med dyrefot og vakre utskjæringer som er utført i Christiania av Napoleons hoffsnekker i eksil! Nå er jeg lang fra noe treskjærer, men morro er det uansett.
Øksa er en restaurert mustad småbile og antakelig en tidlig variant.

20121007-201436.jpg

20121007-201503.jpg

20121007-201519.jpg

20121008-210212.jpg

____________________________________________________________________________________________________________________

20121008-210742.jpg

 

Her har jeg fått av overflaterust ved bruk av ionebad tilsatt krystall soda.
Øksa er en svensk skogsøks fra S.A Wetterlings. Jeg venter svar fra dagens eier av fabrikken om hvilken typebetegnelse denne har. Mulig EX står for export?

Slik blir øksa etter at jeg har pusset den forsiktig med nylonbørste og drill, men før det har jeg kjørt øksa igjennom 1 døgns elektrolysebad.

 

20121008-210756.jpg

 

 

20121008-210811.jpg

 

20121008-210830.jpg

 

Skogsøksa/huggarøksa er så godt som ny.

20121008-210847.jpg

20121008-211157.jpg

Bilde av ioniseringsbadet.

 

____________________________________________________________________________________________________________________

 

Hults Bruk AB. Dette er en bjelkebile for kanting av stokker. Den er ikke oppført i Hults yxor 1942 katalog, så den er antakelig da eldre. Den er lik de danske og tyske bjelkebilene. Viggen er 26 cm lang og bila veier 2.6 kg med skaft.

Bila er i god stand, men har spor etter bruk og er kjøpt hos Roland i Monkedal i Sverige. Han har en fantastisk antikkbutikk der med mye spennende og den som er interessert i hva han har kan sjekke denne linken: http://www.rolandsantikinvest.se.

Hults Bruk AB stempel.

Bra tilstand på øksa.
Noe rengjøring må til her og en omgang med bryning, så er bjelkebila klar.
 

 

Gränsfors bruks økser har jeg fått stor interesse for de siste årene og denne produsenten har holdt det gående med økseproduksjon i 107 år. Det har vært og er lang leveringstid på handsmidde replikaøkser fra Gränsfors bruk og dette henger sammen med at det er få smeder som produserer. Jeg var i kontakt med Gränsfors bruk 9 november 2012 for å forhøre meg om hvor jeg kan bestille disse replikamodellene og jeg fikk da vite at det samles opp et viss antall bestillinger før det settes igang produksjon. I dag var jeg innom Jørn Jensen lærhandel på Lillestrøm og der av alle plasser i verden hadde de replikaøksene! Og da gikk jeg ikke tomhendt derfra. De hadde ventet i 1 1/2 år på leveransen fra Gränsfors bruk, så dette blir fort edelt metall å regne. Bila har fått god omtale som lafteøks og jeg har selvsagt fått testet noen hugg med denne og jeg er overrasket over den fine balansen som bila oppnår i bruk.

Bila jeg kjøpte har benevnelse 1900, har en egglengde på 180mm og veier 1.75 kg og er 500 mm i totallengde.

Smed KS har satt sine initialer på øksa.

 

Her er en norsk laftebile som jeg ikke har fått undersøkt ennå med tanke på modell og/ eller regionstilknytting.

 

 

 

Advertisements