Stor arbeidsbukk i 5″x5″ tømmer

Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Så hva har jeg få utrettet med mine økser I det siste! Vel jeg har jobbet videre med oppgavene vi er tildelte og her er et lite innblikk:

Av stokk som jeg feller selv i skogen skal jeg lage en fiks ferdig arbeidsbukk.

arbeidsbukk

Arbeidsskisse 1:10 for trebukken jeg skal lage.

CIMG0441

Først av av alt måtte jeg finne egnede granstokker I Hobøl til oppgavene med å lage arbeidsbukk og låsskjøt

CIMG0453

Her er stubben etter at jeg felte grana.

CIMG0456

Og her ligger den klar til kvisting. Til Kvistingen bruker jeg en amerikansk turpentine modell stemplet HAGEN. Skogsøksa er tung og fungere bra til store kvister.

CIMG0473

Her har jeg brukt krittsnor med blåfarge for å merke dimensjon til bjelken 6”X»6”. Jeg slår inn hakk I stokken for å lette ryingen. Øksa som jeg her bruker er en Mustad hoggarøks 15-1,1 nr 14. skaftlengde 62,6cm I hickory og vekt på øksa er 1,36 kg. Tømmerhaker er en must for nøyaktig resultat, slik at stokken ikke vrir seg. Merkingen eller er etter en europeisk metode som kalles piquer au plomb.

Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Her er jeg I sving med rying av stokken til bjelke. Og jeg bruker en svensk ryarbile som er knivslipt.

innleveringsoppgåve2012 001

Jeg dro meg innendørs da kulda ble for ille, det var ikke nok med bare en bjelke.

innleveringsoppgåve2012 005

Her er jeg videre I gang med rying.

innleveringsoppgåve2012 012

Et utvalg av økser jeg har brukt til oppgavene.

innleveringsoppgåve2012 019

Her er resultatet! Denne dimensjonen får du ikke som lagervare på Maxbo!

CIMG0590 ;

Oppmerking I 1:1 til trebukk I 6”X6”

saging

Her sager jeg til stykkene til trebukken.

CIMG0594

Teknikken jeg her bruker kalles piquer au plomb på fransk, Det kan oversettes med : ”risse etter loddet/stikke med loddet” Teknikken muliggjør bruk av tømmer som er vridd, men vil likevel på riktige sammenføyninger for tapp og sliss.

CIMG0574

Jeg sager først spor og deretter økser jeg ferdig tappen. Her bruker jeg Øyobila som faktisk gir et bra resultat.

CIMG0577

Jeg håndborer gjennomgående hull med 20mm bor.

P2193338

Til tapping av sliss til foten og til det bruker jeg kneppert og lokbeitel. Kneppert laget jeg av en kjegle av bjørk som passte helt perfekt til oppgaven.

CIMG0586

Her begynner det å ta form.

P2203344

Her lager jeg tappen som skal være gjennomgående til toppdelen.

P2203391

Her hugger jeg videre med Øyobila mi. Litt besøk I tresmia av min yngste datter Mina passet fint denne dagen.

010

 

Fritt forfall

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , ,

 

Denne eiendommen befinner seg oppe i høyden på Dokka. Bygningen er slik den fremstår i jugend stil, og her er mange originale detaljer som imponerer med sitt uttrykk. Bygningens eksteriør er fra tidlig 1900 tallet og har helvalmet tak, men vi ser at bygningen har fått tilbygg og har vært ombygget. Inngangsportalen har falt av, men er tatt vare på av eieren. Det er nok mye som taler for et tvunget vern her.

De små rutene er typisk for jugendperioden.

Sauene har hatt tilholdssted i stua, så her er det saueskitt.

 

Både sider og syltetøy var lagret her, men dette var vel tappet rundt slutten av 70 tallet?

Det var til og med ertesuppe på komfyren.

Det er omfattende skader på bygningen, men det er fortsatt mulig å berge huset dersom myndighetene får tatt tak i saken og hjulpet eier i gang.

 

Økser – registrering

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Her legger jeg ut økser som jeg har fått tak i og som jeg jobbe videre med i form av dokumentasjon og bruk.

___________________________________________________________________________________________________________________

P1023307

Svensk smidd ryarbile som er omsmidd ; av “L”. Svenske økser har ofte påsveiset nakke. Denne ryarbila veier 2,9 kg med skaft. Et annet særtrekk med svenske biler i forhold til norske er at skaftet har denne formen som bildet viser. Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura.

En ryarbile er brukt til rying/kanting av tømmerstokker for å lage bjelker, lekter m.m. Den er stor og tung, men kan brukes til større tømreroppgaver også. Når ryarbila er riktig satt op, dvs at eggstålet er riktig slipt er dette et veldig effektivt verktøy. Bila her er knivslip og vil kreve noe mer trening i bruk enn biler som er sakseslip. Teknikken ligger i å finne den rette arbeidsvinkel for eggen mot stokken slik at bila biter og en får rette fine hogg. Samtidig vil en ikke bruke for mye armkraft, men la tyngden i øksa gjøre jobben. Sakseslipe ryarbiler er den varianten en oftest finner rundt om på markeder, men den knivslipte bile er mer sjelden å finne.

P1023310

Bredde på eggstålet er 330 mm, noe som er rimelig stort.

P1023308

Smed “L” er stemplet inn.

P1023311

Økseskaftet er 65,3 cm langt.

RYARBILE

CIMG0476CIMG0549

CIMG0552Snapshot 1 (03.02.2012 22-07)

Skaftet til ryarbila var ikke spesielt forseggjort og for å få brukt bila riktig laget jeg et nytt skaft som ble mer tilpasset mine hender. Skaftet har nok vært skiftet mange ganger og var neppe originalskaftet.

CIMG0556

Her har jeg rydd granstokken til 6”x6” med anskaffet ryarbile. Bjelken skal brukes til å lage en arbeidsbukk som skal fremvises som innleveringsoppgave til pågående eksamen.

 

P1023312

 

Snekkerbile som kan være norsk eller svensk og antakelig fra 1700 tallet.

P1023313P1023314

Jeg har ikke startet med undersøkelser av denne bila, men vil legge dette ut dersom det er mulig å dokumentere den. (Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura)


CIMG0466

I dag laget jeg skaft til amerikaneren. Skaftet er uført av bjørk og er typisk amerikansk med dyrefoten nederst på skaftet. Jeg må rette en takk til Lars Aslak, som sponset meg med bjørkeemner av beste sortering!

Øksa er stemplet HAGEN.

CIMG0465

Originalskaftet var ikke lengre noe tess og har fått for mye juling, og da er det greit å lage en kopi.

skogsøks

Dette er en amerikansk hoggarøks i façon turpentine. Den veier 2,120 kg og har hickoryskaft på 76,6 cm.

20120211-184212.jpg

20120211-184224.jpg
Her har jeg restaurert en Øyo 246-1.0 nr.7 , produsert i Norge, og en Thor nr.34 produsert i Sverige veier 1,380 kg og har skaftlengde på 40,3 cm.


Øyobila var hard å file til, og det virker som om eggstålet holder en god herding og er av høg kvalitet. Ved tilfiling av øks bruker jeg å spenne fast en fil til høvelbenken som jeg filer øksa på i riktig vinkel. Skogskarene brukte før en type ; filholder de slo ned i en trestubbe som ga hold til fila.

Anbefalt literatur vedr. filing av verktøy er: Øberg filer 1964.

ØYOBILE

Øyobile 246-1,1 nr.14 veier 1,050 kg inkl. skaft hvor skaftet er I hickory med en lengde på 43 cm.

CIMG0563

CIMG0564

Vi kjører etter boka….

CIMG0567

Her har jeg jobbet med en Gränsfors nr.7 skogsøks av type Turpentine som er en opprinnelig amerikansk modell.

GRANSFORS

Gransfors skogsøks nr.7. veier 1,020 kg og skaftet er I hickory med en lengde på 62,6 cm.


innleveringsoppgåve2012 012

Et utvalg av økser jeg bruker.



IMG_20120418_205256

Mustad type G-19. Mustads egen facon. Bila veier 1,4 kg uten skaft,


IMG_20120418_205346

Huggarøks som variant av Østerdals facon, men mulig den har egen benevnelse. Jeg sliter litt med å tyde stemplet, men kan det være Bjørkli Gran? Øksa veien 800 gram uten skaft.


«nye» økser jeg har fått av min gode venn Ulf von Gamvik

20120503-205103.jpg

20120503-205203.jpg
Denne øksa er svensk og tilvekst ved S.A. Wetterling – Storvik.

20120503-205450.jpg
Mustad øks.

20120503-205756.jpg
Jeg mener at jeg ser Mustad, men bare navnet? Ikke lik den kjente elipse logoen.

20120503-210219.jpg
Mustad hoggarøks, Østerdals-facon.

20120503-210752.jpg
Mustad hoggarøks, amerikansk-facon turpentine.

20120503-210944.jpg
Mustad hoggarøks, egen facon.

20120503-211226.jpg
Svensk øks fra Hults bruk AB, amerikansk facon Ohio.

Fra Ryggeskogen har jeg fått hard fin bjørk som jeg har laget økseskaft av. Utførelse av skaftet ble inspirert av et bord jeg har fra 1854, med dyrefot og vakre utskjæringer som er utført i Christiania av Napoleons hoffsnekker i eksil! Nå er jeg lang fra noe treskjærer, men morro er det uansett.
Øksa er en restaurert mustad småbile og antakelig en tidlig variant.

20121007-201436.jpg

20121007-201503.jpg

20121007-201519.jpg

20121008-210212.jpg

____________________________________________________________________________________________________________________

20121008-210742.jpg

 

Her har jeg fått av overflaterust ved bruk av ionebad tilsatt krystall soda.
Øksa er en svensk skogsøks fra S.A Wetterlings. Jeg venter svar fra dagens eier av fabrikken om hvilken typebetegnelse denne har. Mulig EX står for export?

Slik blir øksa etter at jeg har pusset den forsiktig med nylonbørste og drill, men før det har jeg kjørt øksa igjennom 1 døgns elektrolysebad.

 

20121008-210756.jpg

 

 

20121008-210811.jpg

 

20121008-210830.jpg

 

Skogsøksa/huggarøksa er så godt som ny.

20121008-210847.jpg

20121008-211157.jpg

Bilde av ioniseringsbadet.

 

____________________________________________________________________________________________________________________

 

Hults Bruk AB. Dette er en bjelkebile for kanting av stokker. Den er ikke oppført i Hults yxor 1942 katalog, så den er antakelig da eldre. Den er lik de danske og tyske bjelkebilene. Viggen er 26 cm lang og bila veier 2.6 kg med skaft.

Bila er i god stand, men har spor etter bruk og er kjøpt hos Roland i Monkedal i Sverige. Han har en fantastisk antikkbutikk der med mye spennende og den som er interessert i hva han har kan sjekke denne linken: http://www.rolandsantikinvest.se.

Hults Bruk AB stempel.

Bra tilstand på øksa.
Noe rengjøring må til her og en omgang med bryning, så er bjelkebila klar.
 

 

Les videre

Bryning av høvelstål

Stikkord

, , , , , , ,

 

Til bryning av høvelstål og huggjern benytter jeg Tormek T3. Denne maskinen er jeg fornøyd med, da det aldri er noe tull med maskinen, men det skulle bare mangle når en ser på prislappen.

Selv en dyr brynemaskin trenger ikke gi et perfekt resultat med en egg som fungerer, og man må komme opp med en modifisering av maskin eller tilleggsutstyr for at stålet skal få den riktige egenskapen som trengs. Jeg har brukt en del tusen timer med denne maskinen, og har som vane å studere eggen med forstørrelsesglass når jeg mener at stålet har fått nok runder på Tormeken. Det jeg tidlig la merke til var at eggen hadde små sår som jeg ikke kunne se uten bruk av forstørrelsesglass, og mest sår var det på stål som tidligere hadde oksidert en del. Problemstillingen er slik jeg ser på saken todelt. 1. Oksidert stål får selv etter rengjøring av rust en ru overflate som følger med til eggen. 2. «Slaggstoffer» av metallet følger med vannet når brynestein roterer og dette forurenser smergelsteinen.

 

 

Problemstillingen med oksidert stål kan selvsagt løses til en viss grad ved at overflaten på høvelstålet files ned, men en skal vøre obs på at selv mindre rustdannelser gir avvik på eggen etter bryning, så det lønner seg å holde høvelstålet oljet til enhver tid.

Løsningen jeg har kommet opp med for forbedring av eggstålet er å legge en kraftig magnet i vannskåla til Tormekmaskinen. Magneten tar til seg alt av magnetisk slaggstoffer og en vil bli overrasket over hvor mye slagg som oppstår av en bryning!

 

 

Her ser vi at stålet er litt ru i overflaten etter at rusten er fjernet.

Her ser vi at det er små hakk i eggen.

Slik ser magneten ut etter en bryning.

Vel håper dette tipset vil være nyttig for den som trenger det.

Oversettelse av culturecrafts til ditt eget språk.

Stikkord

, , , ,

Jeg har fått lagt inn google oversetter koden i systemet mitt til bloggen, og da vil du nå kunne oversette fra norsk til alt i fra afrikaans til vietnamesisk. Fremover vil jeg derfor bare skrive på mitt eget språk (norsk) og heller satse på at google klarer å oversette mest mulig riktig. Norsk er et vanskelig språk å oversette fra, så lesere som oversetter vil sikkert få seg en latter til tider.

Så avslutter jeg med et fint bilde av min voksende øksesamling som en inspirasjon for alle verktøyinteresserte på kloden.

Everything else…

Stikkord

, , , , ,

I found this funny poster on facebook some days ago, and I want to share it with you all. 🙂

Jeg fant denne morsomme plakaten på facebook for noen dager siden, og jeg ønsker å dele den med dere 🙂

 

 

Jeg har brukt mye penger på batteripakker og til slutt nye driller, men ikke etter at jeg fikk sett på denne karen som bringer «ødelagte» batterier tilbake fra døden:

http://www.youtube.com/watch?v=A5k0ljHLF58

 

Tømmerforbindelser/ timber joints

Stikkord

, , , , , , ,

Her ser vi fine detaljer av sinknovlaft i Valdres. Bildene er tatt hos ein medstudent.

20121021-233335.jpg
Fordelen med sinknovlaft er at den god hald i og dermed binder den stokkene godt sammen. Den brukes til både kantet bjelker som til rundtstokk.

20121021-233632.jpg
Her ser vi tilbygget som er et svavbygg, men her er faktisk ikke lagt inn skråstrevere for vindkast. I tillegg ser vi at sperrene har trykkpunkt på sperrelunnen et stykke før toposvilla, veldig likt som i «Morsarøstet» jeg har skrevet om i tidligere innlegg.

20121021-234040.jpg

20121021-234056.jpg

Militær bygningskunst

Stikkord

, , , , , , ,

Her ser vi detalj av en sleppveggskonstruksjon som ble utført på vegne av den tyske okkupasjonsmakt i 1941.

20120905-201513.jpg

;

20120905-201608.jpg

20120905-201627.jpg

20120905-201648.jpg

Oppfølging av tilbygget i oktober:

Selv på østlandet blir det fort avstander og det tar tid når en må bruke bil, fege og båt for å komme seg til prosjektene.

Derfor er det uhyre viktig med høy bestillerkompetanse, gode beskrivelser og handverkere som utfører det de skal.

Da er råte byttet ut og nye stykker er spunset inn og ny liggende sukledning er på plass.

Vinduene trenger omfattende restaurering og derfor byttes de ut i løpet av november med like kopier.

Det vurderes å sette tilbake ferdig restaurerte vinduer, men avgjørelsen er ikke tatt.

Vi har som policy at vi bruker sinkbeslag der det er egnet, og her mangler det bare noen nedløpsbend før blikkenslager er

ferdig. Det blir noe mer beslagarbeid når vinduen ankommer i november.

Her ser vi overgangen mellom tilbygget og sykestua.

De nye vinduskopieneer kommet på plass med vindusomramming.
Sinkbeslaget er ferdig monter samt taknedløp.
Prosjektet med utvendig istandsetting er ferdig og vi kan for fremtiden konkludere
at vi kan utføre skikkelig vedlikehold for penger som settes av til sikring av bygg.
 

 

 

Militær bygningskunst:

Ikke mange hundrede meter fra sykestua så har vi det gamle verkstedbygget som er oppført i 1919. Bygningen ble bygget for å huse smie og lager i 1. Etg. og kontorer og tresmie i loftsetg.
Bygningen er oppført i tegl og er nå under antikvarisk tilbakeføring av utvendig eksteriør, samt rehabilitering av kalkpussede vegger.

20121007-160045.jpg

Stillaset er oppe og handverkerne er i gang med hugging av løs kalkmurpuss og samtidig fjerner vi betongtakstein, sløyfer og lekter som ble lagt på 1980 tallet.

20121007-160130.jpg

Bygningen har originale losholter av en type i-profil jern over alle utsparinger i bygningen, og jernet «deler» bygget i to deler . Som bildet viser er det kraftig korrosjon på losene og

her må det raskt tas avgjørelser opp mot antikvariske prinsipper under gitte økonomiske forutsetninger.

20121007-160209.jpg

Det ble tatt boreprøver i jernbjelkene for å sjekke resttykkelse på godset, og her anslo vi 4-6 mm resttykkelse noe som er akseptabelt. Videre vurdering av fremgangsmåte på bjelkene

er å få de sandblåst og deretter påføre en rusthindrende mønje som ikke er tilsatt bly. Vi kan tenke på hva alternitavivet ville være om bjelkene måtte byttes ut, noe som var et av alternativene.

20121007-160223.jpg

Da stein, sløyfer, lekt og papp var fjernet fikk vi gjort en tilstandsvurdering på undertaket. Taket er 1″X8″ med not og fjær og den er høvlet til uten

tanke på hvilken vei margsiden på bordet skal ligge. Det viser seg raskt at omlag 55 meter av taktroa må skiftes ut grunnet råtesker, men materialdimensjonen

er ikke lagervare og det vil ta omlag 1 1/2 uke å få den levert. I utgangspunktet vil det forventes av en tradisjonshandverkere at not og fjær høvles til på stedet,

men sånn kunnskap må bygges opp i distriktet før dette kan innkalkuleres i prosjektene. Vi ser også at myk borebille (Ernobius mollis) har kost seg i barklaget

på troa, men den er harmløs og fulgte med fra dentids sagbruk i 1919.

20121007-160237.jpg

Her ser vi taktroa med sporadisk legging av margsiden. Det anbefales at margsiden legges opp/utover da kjerneveden gir bedre motstand mot vannskader.

20121007-160247.jpg

Oversiktsbildet av skadeomfang.

20121007-160302.jpg

Detalj av stikkbjelke til sperrebindet som er innmuret. Jeg har ikke klart å finne murrem, men antar at den ligger rett under kalkmurbruket,

og at stikkbjelken er festet med deisinger(kraftig soiker) til murremen, dette fordi jeg ikke har observert andre jernbindinger.

Videre ser vi 3 3/4″X 2 3/4″ åslekter som er festet til stikkbjelken og videre på sperrene.

20121007-160326.jpg

Store deisinger, antakelig 8″ er brukt til å feste åslektene.

20121007-160342.jpg

Her ser vi en knekt som er brukt får å ta opptredene krefter fra åslekta, og systemet er brukt på hele taket.

Oppfølging og byggeplasskontroll oktober:

 

Oversiktsbilde av restaureringsarbeidet av verkstedbygget.

 

Her er det mye som skjer på en gang. Sandblåseren er i gang med jernbjelkene, murer driver restaureringsmuring, el-verket klipper luftstrekk og jeg med

avd. nasjonale festningsverk er på byggeplassoppfølging.

 

Det er viktig å ivareta SHA på byggeplassen for å unngå uønskede hendelser. Her har vi kontrollert at stillas er forskriftsmessig

forankret. Gjenmurte vindusåpninger er kommet til syne igjen og murer er i gang med restaurering av utsparingene. Vi ser at utvendig

jerndrager er sandblåst og vi kan også skimte den innvendige jerndrageren.

Murer har spekket fugene etter at veggen er hugget ren for løs og halvløs kalkmurbrukspuss. Muringsteknikken som er benyttet er en vanlig type og heter blokbinding. Løper – og

binderlagene veksler regelmessig.

 

Her ser vi resultatet etter sandblåsingen. Vi har faktisk samme godstykkelse igjen i jernet etter restaureringen som det du får hos norsk stål i dag!

Jeg er helt sikker på at dette var et klokt valg.

 

Denne typen er benyttet av sandblåseren.

 

Det gikk med mange kilo med aluminiumssilikat 0,5-1,4mm gradering.

 

Ferdig mønjet overflate på jernbjelken. Her ser vi hvor jeg fikk boret hull til dokumentasjon av jernbjelken.

 

Her er mureren i gang med restaurering av vindusutsparingen. Vi bruker en kalkmørtel fra weber, type NHL5 0-6mm korngradering som er

mest mulig lik den harde typen som marinen brukte i 1919.

 

Da er vi klare for tekking av taket med enkelkromma tegltakstein. Jeg dimensjonerte krafigere sløyfer og lekter grunnet lengden på takflata er over 7000 mm, for å sikre god sirkulasjon

på luftingen.

Vel jeg legger ut mere etter hvort som prosjektet skrider fremover. Neste fase er kalkpussing av fasadene, innsetting av vinduer og takvinduer. Takvindue er 1700X1500mm og er relativ

store, og i tillegg skal det legges et salformet sinkbeslag i overkant. Dette er selvsagt ikke hyllevare i dag og må spesialbestilles, men vi er av naturlige årssaker prisgitt aluminiumsrammer

i 2012, men utfordringen videre er å separere aluminiumen fra sinkbeslagene! Jeg ser for meg at dette må løses med bruk av gummiforinger, men vi får se.

 

Torstein Jakobsen 22.10.12

 

Da var tiden inne for befaring av et nesten ferdig tilbakeføringsprosjekt. Det eneste skjærer i sjøen har vært at vi ikke fikk montert på takvinduer grunnet snø og is og dette har blitt utsatt til et senere tidspunkt. Vinduene er spesiallaget og levert, så jeg kommer med en oppdatering når dette er gjort.

Den utvendig restaureringen har likevel vært vellykket og jeg finner bare mindre mangler ved sluttkontrollen, men dette lar seg raskt rette på.

 

En fantastisk sak dukket opp under fjerning av leca fra en av vindusåpningene. Vi fant ett originalt jernvindu som vi har fått restaurert, innsatt glass i og satt på plass.

Mureren har noe innpussingsarbeider igjen før dette er helt ferdig innsatt.

Originalvinduet veier rundt 200kg, så det er avgjørende viktig
at det sitter som det skal.

Blikkenslager har noe restarbeider igjen, men er i hovedsak ferdig

med sinkbeslagene.

 

Kalkmurpussen er prima utført, men her er restarbeider med fylling i hull etter stilasfester.

Prosjektet har vært et godt referanseprosjekt og vi har klart og holde oss innenfor gitte rammer.

Mye god erfaring er høstet ut av tilbakeføringsprosjektet.

Torstein Jakobsen 15.03.13