Stikkord
axes, Økser -axes, økser, biler, bjelkebile, spretteljing, tools, Woodworking tools, yxa
Svensk smidd ryarbile som er omsmidd ; av “L”. Svenske økser har ofte påsveiset nakke. Denne ryarbila veien 2,9 kg med skaft. Et annet særtrekk med svenske biler i forhold til norske er at skaftet har denne formen som bildet viser. Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura.
En ryarbile er brukt til rying/kanting av tømmerstokker for å lage bjelker, lekter m.m. Den er stor og tung, men kan brukes til større tømreroppgaver også. Når ryarbila er riktig satt op, dvs at eggstålet er riktig slipt er dette et veldig effektivt verktøy. Bila her er knivslip og vil kreve noe mer trening i bruk enn biler som er sakseslip. Teknikken ligger i å finne den rette arbeidsvinkel for eggen mot stokken slik at bila biter og en får rette fine hogg. Samtidig vil en ikke bruke for mye armkraft, men la tyngden i øksa gjøre jobben. Sakseslipe ryarbiler er den varianten en oftest finner rundt om på markeder, men den knivslipte bile er mer sjelden å finne.
Bredde på eggstålet er 330 mm, noe som er rimelig stort.
Smed “L” er stemplet inn.
Økseskaftet er 65,3 cm langt.
Skaftet til ryarbila var ikke spesielt forseggjort og for å få brukt bila riktig laget jeg et nytt skaft som ble mer tilpasset mine hender. Skaftet har nok vært skiftet mange ganger og var neppe originalskaftet.
Her har jeg rydd granstokken til 6”x6” med anskaffet ryarbile. Bjelken skal brukes til å lage en arbeidsbukk som skal fremvises som innleveringsoppgave til pågående eksamen.
Snekkerbile som kan være norsk eller svensk og antakelig fra 1700 tallet.
Jeg har ikke startet med undersøkelser av denne bila, men vil legge dette ut dersom det er mulig å dokumentere den. (Bila kjøpte jeg av en nordlenning bosatt på Maura)
I dag laget jeg skaft til amerikaneren. Skaftet er uført av bjørk og er typisk amerikansk med dyrefoten nederst på skaftet. Jeg må rette en takk til Lars Aslak, som sponset meg med bjørkeemner av beste sortering!
Øksa er stemplet HAGEN, og er gjenstand for dokumentasjon I forbindelse med obligatorisk innleveringsoppgave til høgskolen.
Originalskaftet var ikke lengre noe tess og har fått for mye juling, og da er det greit å lage en kopi.
Dette er en amerikansk hoggarøks i façon turpentine. Den veier 2,120 kg og har hickoryskaft på 76,6 cm.
Her har jeg restaurert en Øyo 246-1.0 nr.7 , produsert i Norge, og en Thor nr.34 produsert i Sverige veier 1,380 kg og har skaftlengde på 40,3 cm.
Øyobila var hard å file til, og det virker som om eggstålet holder en god herding og er av høg kvalitet. Ved tilfiling av øks bruker jeg å spenne fast en fil til høvelbenken som jeg filer øksa på i riktig vinkel. Skogskarene brukte før en type ; filholder de slo ned i en trestubbe som ga hold til fila.
Anbefalt literatur vedr. filing av verktøy er: Øberg filer 1964.
Øyobile 246-1,1 nr.14 veier 1,050 kg inkl. skaft hvor skaftet er I hickory med en lengde på 43 cm.
Vi kjører etter boka….
Her har jeg jobbet med en Gränsfors nr.7 skogsøks av type Turpentine som er en opprinnelig amerikansk modell.
Gransfors skogsøks nr.7. veier 1,020 kg og skaftet er I hickory med en lengde på 62,6 cm.
Så hva har jeg få utrettet med mine økser I det siste! Vel jeg har jobbet videre med oppgavene vi er tildelte og her er et lite innblikk:
Arbeidsskisse 1:10 for trebukken jeg skal lage.
Først av av alt måtte jeg finne egnede granstokker I Hobøl til oppgavene med å lage arbeidsbukk og låsskjøt
Her er stubben etter at jeg felte grana.
Og her ligger den klar til kvisting. Til Kvistingen bruker jeg en amerikansk turpentine modell stemplet HAGEN. Skogsøksa er tung og fungere bra til store kvister.
Her har jeg brukt krittsnor med blåfarge for å merke dimensjon til bjelken 6”X»6”. Jeg slår inn hakk I stokken for å lette ryingen. Øksa som jeg her bruker er en Mustad hoggarøks 15-1,1 nr 14. skaftlengde 62,6cm I hickory og vekt på øksa er 1,36 kg. Tømmerhaker er en must for nøyaktig resultat, slik at stokken ikke vrir seg. Merkingen eller er etter en europeisk metode som kalles piquer au plomb.
Her er jeg I sving med rying av stokken til bjelke. Og jeg bruker en svensk ryarbile som er knivslipt.
Jeg dro meg innendørs da kulda ble for ille, det var ikke nok med bare en bjelke.
Her er jeg videre I gang med rying.
Et utvalg av økser jeg har brukt til oppgavene.
Her er resultatet! Denne dimensjonen får du ikke som lagervare på Maxbo!
;
Oppmerking I 1:1 til trebukk I 6”X6”
Her sager jeg til stykkene til trebukken.
Teknikken jeg her bruker kalles piquer au plomb på fransk, Det kan oversettes med : ”risse etter loddet/stikke med loddet” Teknikken muliggjør bruk av tømmer som er vridd, men vil likevel på riktige sammenføyninger for tapp og sliss.
Jeg sager først spor og deretter økser jeg ferdig tappen. Her bruker jeg Øyobila som faktisk gir et bra resultat.
Jeg håndborer gjennomgående hull med 20mm bor.
Til tapping av sliss til foten og til det bruker jeg kneppert og lokbeitel. Kneppert laget jeg av en kjegle av bjørk som passte helt perfekt til oppgaven.
Her begynner det å ta form.
Her lager jeg tappen som skal være gjennomgående til toppdelen.
Her hugger jeg videre med Øyobila mi. Litt besøk I tresmia av min yngste datter Mina passet fint denne dagen.
Da var den ferdig og er tung som et beist! Men du verden for en morsom jobb!
Mustad type G-19. Mustads egen facon. Bila veier 1,4 kg uten skaft,
Huggarøks som variant av Østerdals facon, men mulig den har egen benevnelse. Jeg sliter litt med å tyde stemplet, men kan det være Bjørkli Gran? Øksa veien 800 gram uten skaft.
«nye» økser jeg har fått av min gode venn Ulf von Gamvik
Denne øksa er svensk og tilvekst ved S.A. Wetterling – Storvik.
Mustad øks.
Jeg mener at jeg ser Mustad, men bare navnet? Ikke lik den kjente elipse logoen.
Mustad hoggarøks, Østerdals-facon.
Mustad hoggarøks, amerikansk-facon turpentine.
Mustad hoggarøks, egen facon.
Svensk øks fra Hults bruk AB, amerikansk facon Ohio.
Fra Ryggeskogen har jeg fått hard fin bjørk som jeg har laget økseskaft av. Utførelse av skaftet ble inspirert av et bord jeg har fra 1854, med dyrefot og vakre utskjæringer som er utført i Christiania av Napoleons hoffsnekker i eksil! Nå er jeg lang fra noe treskjærer, men morro er det uansett.
Øksa er en restaurert mustad småbile og antakelig en tidlig variant.
Her har jeg fått av overflaterust ved bruk av ionebad tilsatt krystall soda.
Øksa er en svensk skogsøks fra S.A Wetterlings. Jeg venter svar fra dagens eier av fabrikken om hvilken typebetegnelse denne har. Mulig EX står for export?
Slik blir øksa etter at jeg har pusset den forsiktig med nylonbørste og drill, men før det har jeg kjørt øksa igjennom 1 døgns elektrolysebad.
Posted with Blogsy
Teknisk bygningsvern og restaurering. 